Bronse i Landskonkurransen
I forrige uke ble jeg tildelt bronsemedalje i Norges Fotografforbunds landskonkurranse – og i tillegg fikk jeg fire hederlige omtaler. Dette er en av de største og mest prestisjefylte konkurransene for profesjonelle fotografer i Norge, og det gjør meg ekstra stolt å vite at det var ekte bryllupsbilder, tatt for ekte kunder, som ble premiert.
Dette er bilder jeg har levert til brudepar gjennom det siste året. Bilder fra virkelige bryllup, fra virkelige øyeblikk. Ikke iscenesatt for konkurranse, ikke planlagt for juryens øyne – men skapt for kjærligheten og minnene.
Hva er landskonkurransen?
Landskonkurransen arrangeres hvert år av Norges Fotografforbund (NFF), og samler profesjonelle fotografer fra hele landet. Hver deltaker kan sende inn inntil ti bilder fordelt på ulike kategorier, og bildene vurderes anonymt av en profesjonell jury bestående av erfarne fotografer fra både Norge og utlandet. Juryen gir hvert bilde en poengsum mellom 0 og 100, og medaljer deles ut til de beste bildene.
Å få hederlig omtale er en ære i seg selv. Å få bronse krever at bildet virkelig skiller seg ut – både teknisk, estetisk og følelsesmessig.
Stormfull solskinslatter – bronse (82.8 poeng)
Dette bildet ble tatt av Steffen og Camilla noen dager etter bryllupsdagen deres og ble levert i kategorien Bryllup: Åpen, Ikke bare fikk dette bildet bronse, men ble også kategorivinner i denne kategorien! Vi reiste sammen til Aurland for å ta portrettene i det dramatiske og vakre fjordlandskapet. Været skiftet gjennom dagen – først stille, så mer og mer vind. Helt på slutten, da vi var på vei tilbake til bilen, blåste det opp. Det var et øyeblikk fullt av liv og energi – og det var akkurat da jeg tok bildet.
At dette bildet fikk 82.8 poeng og bronse i landskonkurransen betyr enormt mye for meg, ikke bare fordi det ble premiert, men fordi det viser at ekte øyeblikk fra ekte bryllup har en naturlig plass i toppen av norsk fotografi.
Windy Whispers – 72 poeng
Dette bildet er fra Tuva og Odds bryllup på Herdla. Jeg husker det som en stille stund rett etter vielsen – inntil vinden plutselig grep tak i sløret hennes. Hun ble helt omsluttet av stoffet, og for et øyeblikk så det ut som hun forsvant inn i det. Det ble et dramatisk og litt drømmende bilde, nesten som et spøkelse fanget av vinden. Jeg elsker dette bildet, nettopp fordi det er så uventet og samtidig så sterkt visuelt.
Når mamma gifter seg – 72.5 poeng
Dette er et stille, rørende bilde fra en vielse i kirken. Lyset falt mykt inn gjennom vinduene, og stemningen i rommet var ladet av følelser. Bildet er tatt i et øyeblikk hvor en liten jente – brudens datter – står stille og ser frem mot alteret der moren snart skal gifte seg. Det er ikke iscenesatt, ikke regissert – bare observert og fanget.
Den nervøse brudepikens dobbeltrøst – 70.6 poeng
Anna-Louise og Robert giftet seg på en vakker dag omgitt av familie og venner. Dette bildet viser datteren deres bare minutter før vielsen. Hun har tommelen i munnen og koser med øret sitt, en dobbeltrøst som hun er kjent for å gjøre – det er denne dobbeltheten som gjør bildet så sterkt. For meg forteller blikket hennes alt. En liten kropp, en stor rolle, og så mye spenning i luften.
En kveld i Oslo og et lite stort øyeblikk
Jeg reiste til Oslo for å delta på premieutdelingen. Årsmøte og premieutdeling var på Quality Hotel Hasle og var fyllt til randen av forventningsfulle fotografer. Vi startet kvelden med en god middag og noe godt i glasset etterfulgt av årets happening: Premieutdeling i Landskonkurransen, mesterlig ledet av fotografkollega Helle Narvatil.
De begynner utdelingen ved å rope opp de som har vunnet etter poengsum og plassering i konkurransen, og jeg må ærlig inrømme at jeg begynte å bli nervøs da de hadde komt godt over halvveis på poenglisten. Og på 25. plass (av flere hundre) så jeg bildene mine på storskjermen. Sammen med en bronsemedalje! Det å stå i salen blant så mange dyktige fotografer, høre navnet mitt bli ropt opp og gå opp på scenen for å ta imot prisen – det var stort. Ikke fordi jeg liker rampelyset, men fordi det symboliserte noe viktig: at det jeg leverer til mine kunder hver uke, hver måned, er konkurranseverdig.
Dette er ikke noe jeg gjør ved siden av. Dette er kjernen i det jeg brenner for. Å dokumentere kjærlighet, relasjoner, stemninger og de små, store øyeblikkene som utgjør en bryllupsdag. Når disse øyeblikkene blir sett og verdsatt også av et fagmiljø, er det som en bekreftelse på at jeg er på rett vei.
Veldig fornøyd med god plassering, her fra scenen i Oslo. Foto: Veronika Stuksrud
Takk til dere, mine brudepar, som gir meg tillit, åpner opp dagen deres og lar meg være en del av noe så personlig. Disse prisene er deres også. Det er deres kjærlighet, deres blikk, deres stemninger som skaper bildene. Jeg håper dere ser verdien i det – ikke bare som et vakkert minne, men som visuell historiefortelling av høyeste kvalitet.
Og til fremtidige brudepar: Hvis dere ønsker dere bilder som både forteller og tåler tidens tann, vet dere hvor jeg er. Kanskje er det nettopp deres stormfull solskinslatter jeg fanger neste gang.